Ingen produkter i handlekurven
Når man snakker om tradisjonelle ølstiler som har en stor fanskare, så kommer man ikke utenom hveteøl. Disse leskende, uklare og fruktige ølene som har blitt født på ny de siste tiårene, har en historie som går mange hundre år tilbake i tid. Hveteøl er en kategori overgjæret øl, der en stor del av maltsammensettningen er hvete. Selv om man ofte tenker på de erketyske hefeweizen eller belgiske wit når man snakker om hveteøl, er også berliner weisse, gose og lambic ølstiler som innholder mye malt. Felles for disse hveteølene uavhengig av stil er at de leskende, og ofte uklare i utseende. Men historien rundt hveteøl er minst like spennende som smakene…
Utforsk vårt utvalg av hveteøl her.
Hvete har mest sannsynlig vært en del av bryggeprosessen helt tilbake til de gamle egyptere, der man i flere gravkammer har funnet hieroglyfer av to forskjellige typer korn. Det er kjent at det i tidligere tider ble brygget med det som var tilgjengelig i forhold til årstid og geografi, og dette området ville vært som skapt for dyrking av hvete. I mer moderne tider er det nok den bavariske hveteølen som har blitt synonymet for hveteøl, til tross for en renhetslov som i praksis forbøyd brygging med noe annet enn bygg. For i 1516 ble den tyske renhetsloven (Reinheitsgebot) iverksatt, som sa at man kun hadde lov til å bruke bygg, humle og vann i produksjonen av øl. I en maktforhandling bestemte Hertugen av Bavaria, Maximilian den første, å gi Baron von Degenberg den eksklusive retten til å brygge øl med hvete i 1548. Baronen fikk tak i det som beskrevet som «de beste og mest erfarne ølbryggende munker», som lagde den første hveteølen etter innføringen av renhetsloven. Siden har det blitt brygget hveteøl i Tyskland, og flere bryggerier startet etter at renhetsloven stoppet å være gjeldende i 1872. Men flere familiebryggerier i Tyskland anser fortsatt øl brygget etter renhetsloven, som den eneste korrekte måten å brygge øl. Det er dog verdt å nevne at den karakteristiske smaken av tysk hveteøl, som ofte beskrives med banan, nellik og vanilje, hovedsakelig kommer fra gjæren de tyske hveteølsbryggeriene bruker. Hvete i seg selv bidrar til en god munnfølelse og friskhet, men har liten smak eller aroma.
Wit er en belgisk hveteølstil, som også har store mengder hvete i seg. Man finner dokumenterte beviser på denne stilen tilbake til 1400-tallet, men etterhvert som hveteøl ble mindre å mindre populært utover 1900-tallet, ble det færre og færre som brygget stilen. I 1957 la det siste witbryggeriet i området Hoegaarden ned, og denne leskende hveteølen med appelsinskall og korianderfrø ble historie. Helt frem til melkemannen Pierre Celis bestemte seg for å egenhending revitalisere ølstilen, når han i 1965 åpnet sitt bryggeri i byen og lanserte ølet som fikk navn etter byen. Hoegaarden Wit var født. Tradisjonelt sett er disse ølene brygget med 50% hvete og 50% bygg, og som sin tyske nevø har gjærstammene mye å si på smaken og aromaen. Men også tilsetningene av appelsin og koriander spiller inn, og gir et deilig sitrus og krydderpreg på ølene.
Den siste hveteølen vi tar med er berliner weisse, som er ganske annerledes enn hefeweizen og wit. Men det fjerner ikke det faktumet at «The Champagne of the North» er et øl brygget med store deler hvete. For mens de to forrige stilene er mye dominert av gjæren, er det produksjonsmetoden som er kjennetegnet for den syrlige, forfriskende berliner weissen. Uttrykket «the Champagne of the North» ble gitt denne stilen av Napoleon Bonaparte, i starten av 1900-tallet da han var i «traktene». Hvor stilen kommer fra vet man ikke helt, teoriene går fra både Hannover og Flanderen fra 1500-tallet. Men selv om det er tvil om historien, er det ingen tvil om hvordan ølet blir så unikt. Gjennom bryggeprosessen senker man nemlig pH-en, slik at det blir surere. Dette kan man gjøre gjennom fremskaffe melkesyrebakterier i meskingen, eller også ved å tilsette det direkte. Tradisjonelt sett ble berliner weisser servert med et lite glass valgfritt bærsirup som kunne tilsettes, med f.eks bringebær eller urter.
Teknisk info hefeweizen:
8 - 20 EBC
4,8 - 5,8% ABV
10 - 15 IBU
Aroma: Dufter ofte av banan, kryddernellik, muskat og av og til vanilje.
Smak: Forfriskende munnfølelse, gjerne med høy karbonering.
Matanbefaling: Salater, grønnsaksretter, fisk og skalldyr.
Teknisk info wit:
5 - 10 EBC
4,8 - 5,5% ABV
15 - 25 IBU
Aroma: Klart preg av korianderfrø og appelsinskall, tiltalende sitrus.
Smak: Lav bitterhet og god munnfølelse, ofte preget av koriander og appelsinskall.
Matanbefaling: Fet fisk, skalldyr, lette kyllingretter.
Teknisk info berliner weisse:
5 - 10 EBC
2,8 - 4,0% ABV
3 - 8 IBU
Aroma: Ofte en svak aroma med karakter av melkesyre og sitronsaft. Evt om frukt er tilsatt, dominerer det.
Smak: Har en ren og syrlig smak, veldig leskende og ikke for kompleks.
Matanbefaling: Salt mat, skalldyr, fet mat
Visste du at