Ingen produkter i handlekurven
Ølkilden - Lokalbrygg.no
Hva er porter?
Når det kommer til historiske ølstiler som har vært essensielle for utvikling av øl-verden, kommer vi ikke utenom porter. Ikke bare var det en av de mest konsumerte ølstilene i verden, det var også en av de mest utbredte takket være engelskmennenes kolonisering. Så hva er egentlig porter, og hvor kommer den fra?
3 ting du mest sannsynlig ikke visste om porter
- Porter fikk sitt navn fra arbeidsfolk i London, som jobbet på lokale markeder, med å losse båter, levere til puber med mer?
- Porter var en av de mest utbredte ølstilene i verden, takket være den engelske koloniseringen?
- Alle portere er mørke, men ikke alle er overgjærede? Baltisk porter er nemlig en mørk, undergjæret øl.
Fra Londons havner til resten av verden
Kort fortalt er porter en ølstil som oppstod i England, er mørk og overgjæret. Dykker vi litt nærmere ned i stilen, så finner vi at den første gang ble beskrevet i 1722 av en bryggeri London, Ralph Harwood. Han lagde en øl kalt Entire, noe som tidligere hadde referert til en blanding av tre forskjellige øl; beer, ale og strong beer, alle med forskjellige karakteristikker. Denne nye ølen Entire ble en favoritt blant arbeidsfolk, spesielt portere; folk som losset av båter, leverte på puber og jobbet på de lokale markedene. Selv om ølstilen ble kalt brown beer, ble den også kalt porter på folkemunne av denne grunn. Dette var også øl som var drikkeklare forholdsvis raskt, i en tid der man vanligvis måtte lagre ølene i flere måneder før de fikk de rette karateristikker.
Stilen hadde mao sitt opphav i London, og ble mot slutten av 1700-tallet også sendt til steder som Russland, USA, India og de baltiske stater. På starten av 1800-tallet ble uttrykkene porter og stout etterhvert brukt om hverandre, men ordet stout var i utgangspunktet en beskrivelse på noe sterkt. Mens porter nok var inspirasjon til mange av de mørke ølstilene vi har i dag, så var det stout som ble sittende igjen i mange bryggekulturer.
Hør podcasten vår om porter
Europeiske varianter
De første porterne ble drukket i Irland 1776, og etterhvert begynte de å brygge en plain porter. Dette var øl som brukte hovedsakelig lys malt med en liten dose mørk malt for farge og den lett brente smaken, og det ble laget versjoner som «export», «stout» og «extra stout». Den baltiske porteren oppsto med inspirasjon fra de tyske bryggetradisjoner, og man fikk dermed en mørk, undergjæret porter stil.
Et uttrykk fra den andre siden
Til USA kom briter og deres porter allerede i slutten av 1700-tallet, og i lange tider var det britiske bryggmestere som gjorde sitt beste for å gjenskape den engelske porteren med amerikanske ingredienser. Etterhvert utviklet denne seg med sitt eget uttrykk, litt mer humle, litt mer lettdrikkelig og med lavere maltbitterhet. Selv om det på et tidspunkt ville vært lett røykpreg i de fleste portere grunnet maltingsprosessen og mangelen på ren brensel under tørking, så er det også amerikanerne vi kan takke for å ha laget ølstilen smoked porter. De siste årene har også de historiske porterne blitt gjennfødt, i form av spesielt håndverksbryggerier som har funnet frem gamle porteroppskrifter fra The National Archives i England.
Teknisk info porter:
60 - 100 SRM
4,0 - 9,5%
35 - 60 IBU
Aroma: Maltdreven aroma med toner av sjokolade, karamell og toffee, men også ristet brød, søt lakris eller brun farin.
Smak: Lav til medium bitterhet som balanseres med fruktige toner fra gjæren, der man gjerne får en rik munnfølelse.
Matanbefaling: Mørkt kjøtt, grillmat, pølser eller grillmat.
Felles for alle portere er at de er veldig mørke i fargen, grunnet bruken av mørk malt. De porterstilene fleste er overgjæret med unntak av baltisk porter, noe som gjør at de har en fin fruktighet som kan ha karater av tørket frukt. Denne fruktigheten bidrar også til at de kan oppleves som søtligere enn stout, i tillegg til at stout gjerne har mer bitterhet fra maltet.
Se videoversjonen av denne bloggen på vår Youtube-kanal!
