Ordbok om øl

Øl er uendelig enkelt og uendelig komplisert på samme tid. Du har kanskje hørt om ting som brettanomyces, IBU eller kveik, men kanskje ikke helt forstått hva de betyr?

Vi har samlet de mest brukte ordene i øl-verden, og gir deg forklaringen på hva de betyr.

Ale	Øl brygget med overgjærende gjærtyper. (se overgjæring) Kan også referere til engelskinspirert øl.
Alfasyre	Naturlig bestanddel i humleblomsten, som gir bitterstoff til ølet. Styrken angis i vektprosent alfesyre.
Aromahumle	Varianter av humle valgt for å fremheve aroma av et øl under brygging (se humle). Tilsettes på slutten av koking.
Bakterier	Encellede mikroorganismer som kan gi smaker som er ønskelig i noen ølstiler, men som også kan gi usmaker som eddik, trevirke og mugg.
Batch	Det volum man ender opp med etter endt brygging.
Bitterhet	Oppleves av bitter smak, i øl stammer det oftes fra bruken av humle. (se IBU)
Bitterhumle	Humle som tilsettes tidlig i kokeprosessen, for å ekstrahere mye bitterhet i form av alfasyre.
Bottle conditioned	Øl som har utviklet naturlig karbonering i flasken, fremfor kunstig tilsetning av Co2.
Brettanomyces	En gjærart forbundet med spontanfermentering, og som finnes i ølstiler som lambic og geuze.
Bunnfall	Oppsamling av gjærrester og andre stoffer, som over tid faller til bunnen av en flaske med ufiltrert øl.
DDH	Forkortelse for Double Dry Hopped, og er en øl som er tørrhumlet to ganger under gjæringen. (se tørrhumling)
Enzymer	En biologisk katalysator som finnes naturlig i korn og som omdanner stivelse i maltet korn til gjærbart sukker.
Ester	En aromatisk komponent i øl, ofte skapt av gjæringen. Oppleves som krydret eller fruktig.
Fermentering	Prosessen der gjær omdanner sukker til etanol (alkohol) og Co2.
Filtrering	En fysisk prosess der ølet filtreres gjennom finmaskede membraner, og fjerner protein, tannin, gjær og andre partikler fra det ferdige ølet.
Fruktighet	Prosess med mål om å fjerne urenheter fra øl, ofte med mål om å skape et helt klart øl uten gjærrester.
Gjær	Fellesbetegnelse på encellede sopper, og til tross for at det finnes mange forskjellige arter, er det kun noen få som kan brukes til ølbrygging.
Gjæringskar	Beholder av plast, glass eller metall for gjæring av øl.
Gjærlås	Plastinstrument for festing på gjæringskar, som slipper ut Co2 uten å slippe øl ut.
Humle	En urteplante som tilsettes ølet ved forskjellige tidspunkter, for å bidra med blant annet bitterhet, smak og aroma.
Håndverksbryggerier	Mindre bryggerier ofte preget av manuelt arbeid, som ikke er fastsatt på å følge tradisjonelle ølstiler eller teknikker.
IBU	Forkortelse for International Bitterness Unit, en skala som måler bitterheten i øl. Jo høyere tall, jo bitrere øl.
Karbonering	Co2 som er oppløst i ølet og gir bobler og skum.
Kveik	Betegnelse på tradisjonell norsk gårdsgjær, som brukes til fermentering av øl.
Lager	Øl brygget med undergjærende gjærtyper. (se undergjæret)
Malting	Prosessen der korn gjennomgår maltingsprosessen.
Mask	Brukt mesk, der vørteren er silt av. Kan brukes til produksjon av knekkebrød, bakst og lignende.
Melkesyrebakterier	En stor gruppe bakterier som omdanner sukker til melkesyre under gjæring, og gir et syrlig og forfriskende øl. Eksempler på dette er berliner weisse og gose.
Mesk	Blanding av knust malt og varmt vann.
Mesking	Prosessen der knust malt legges i bløt for å aktivisere enzymer, som omdanner stivelse til sukker (se vørter).
Mikrobryggeri	Tidligere benevnelse for mindre bryggerier, nå håndverksbryggerier. Uttrykket mikrobryggeri brukes nå av både store og små bryggerier.
Munnfølelse	Opplevelsen av ølet man drikker
Overgjæret	En av to hovedgjæringer av øl. Gjæren heter saccharomyces cerevisiae fermenterer godt på høyere temperaturer (ca. 20 grader), og resulterer i et øl som ofte beskrives som fruktig og søtlig. Tåler høy alkohol.
Oksidering	En kjemisk reaksjon når ølet eksponeres for oksygen, og utvikler en brunaktig farge og oppfattes som syrlig og våt pappsmak.
Pasteurisering	En varmebehandling for å hemme veksten av uønskede mikroorganismer i øl, for å hindre usmaker.
Saccharomyces Cerevisiae	Navn på hovedgruppe av gjærstammer brukt for tilvirkning av overgjærede øltyper.
Saccharomyces Pastorianus	Navn på hovedgruppe av gjærstammer brukt for tilvirkning av undergjærede øltyper.
Smakshumle	Humle som tilsettes sent i kokeprosessen, for å ekstrahere mest mulig smak fra smaksoljene.
Spesialøl	Samlebetegnelse for øl brygget av håndverksbryggerier.
SRM	SRM er forkortelse for Standard Reference Method, som beskriver fargedybden i vørter eller øl. Jo høyere tall, jo mørkere farge.
Surøl	Betegnelse på øl som kan karakteriseres med sin syrlige smak. Ofte assosiert med tradisjonelle ølstiler fra Belgia, slik som flamsk red ale og lambic.
Syrlig	Opplevelsen av syrlighet i øl
Tørrhumling	Tilsetning av humle under gjæringsprosessen, for å få kraftigere aroma av humle.
Undergjæret	En av hovedgjæringer av øl. Saccharomyces pastorianus fermenterer godt på lavere temperaturer (ca. 10 grader) over lengre tid, som resulterer i at den spiser mer sukker og gir et renere, friskere øl.
Usmaker	Uønskede smaker som oppstår i øl. Dette kan komme fra bryggeprosessen eller behandling av ølet.
Villgjær	Gjærveller som ikke er dyrket og homogene. Finnes overalt, og kan gi spontangjæring.
Vørter	Søtlig væske som oppstår som et resultat av meskingen, kan kalles ungt øl.
Whirlpool	Beskriver både en sirkulær bevegelse av vørteren for å sentrere partikler i kokt øl, men også tilsetning av humle etter endt koketid.
Øl	Alkoholholdig drikk som er et produkt av fermenteringen av en sukkerart. En av verdens mest konsumerte og eldste drikker.

Tag: Ølkilden

HANDLEKURV

title

Ordbok om øl