Ingen produkter i handlekurven
Visste du at betegnelsen "jul" ble brukt lenge før kristendommen, som navn på den hedenske festen man feiret rundt vintersolverv: Jol? Og det man gjorde var å "drikka Jol", når man feiret de norrøne guder. Disse tradisjonene var så sterke at da Norge ble kristnet ble det ikke Krist messe her til lands, men feiring av jul for Krist og Sankta Maria. Ikke rart at juleøl er så viktig den dag i dag!
Vi vet ikke nøyaktig når de første øl brygget til jul, men det er ingen tvil om at øl ble brygget i vikingtiden. Og disse feiringene skjedde rundt vintersolverv i slutten av desember, med den beste maten og den beste drikken. Den norrøne historieforteller (skald) Torbjørn Hornkloves skrevet et hyllingsdikt til juleferingen, "Haraldskvedet", med følgende sitat: "«Úti vill jól drekka» som tolkes til «Ute (på havet) vil han (kongen) drikke jul." Man vet lite om hvordan dette ølet ble brygget, annet enn at det mest sannsynlig ble brukt så godt korn som råd var, man brukte urter, krydder og røtter og at et godt juleøl ble verdsatt høyt.
Selv med kristningen av Norge fikk man drikke Odins skål for makt til kongen og seier i krig, etterfulgt av Frøys skål for fred og godt år. Dette er noe man kan lese om påbudene i Frostatingloven, og senere i Gulatingsloven. Det var en så sterk tradisjon som var en del av dna`et til nordmenn, at kirken måtte bruke godt med tid for å få "has" med denne hedenske skikken. Det var i Gulatingsloven at brygging av øl til jul ble påbudt, der ølet skulle signes julenatt av både husbond og husfrue "til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred.".
Som selveiende bonde måtte man brygge øl til jul, og den som satt i tre år uten å brygge øl til jul, hadde forbrutt sitt gods og måtte flykte fra landet. Gården ble delt mellom kongen og biskopen. Og det var ikke tilfeldig hvor mye øl som skulle brygges, det skulle nemlig brygges øl av en mengde malt tilsvarende vekten av bonden og husfrua. Men – loven sa også at man ikke skulle drikke seg full på høytidsdagene, men etter andre juledag sto man fritt til å skeie ut. Da stoppet man ikke før 13. eller 20. dag jul.
Det neste viktige for utviklingen av juleøl er industrialiseringen, når brygging av øl gikk fra å være nærmest utstrakt hjemmebrygging til kommersiell brygging. Man fikk mer standardisering og produkter med jevnere kvalitet, og mellom 1860 og 1870 kom de første annonsene for juleøl eller "julebrygg" som det også ble kalt. Noen av de første funnene av dette er i Bergen Adressecontoirs Etterretninger i 1869, der produsent Carl Johan Andersen kunne levere et "anker" (38,6 liter) av juleøl. Over tid ble det færre og færre bryggerier, og juleøl ble et mørkt, undergjæret øl. Dette ble videre forsterket med ølkartellet som ble opprettet i 1935, der bryggeriene ble begrenset til et geografisk område og samarbeidet om priser, utvalg og lignende. Juleøl skulle være samme type øl til samme pris fra alle, og kunne kun selges mellom 29. november og 15. januar. Kartellet ble oppløst i 1987, men det skulle fortsatt ta noen år før man så en virkelig utvikling i hva juleøl er i dag.
I 1993 fikk Vinmonopolet ansvaret for salg av sterkøl, og fra 1999 kunne det selges øl med mer enn 7%. Dette førte etterhvert til mer utforskning og utvikling av juleøl, og spesielt de siste 10 årene har man sett enormt mange nye smaker i juleøl etterhvert som mikrobryggbølgen har skylt over Norge. Det som i dag kjennetegner moderne juleøl er langt mer defust en tidligere, annet enn at de har noe julete over seg. Enten i form av navn, etikett eller tilsetninger i ølet. Juleøl er i dag en av de viktigste kategoriene av øl for bryggerier, store som små, og hvert år lanseres det flere hundre forskjellige som gjør at vi øldrikkere har noe å glede oss til hver jul.
Vær obs på at juleøl varierer veldig i smak og aroma, vi har derfor valgt å beskrive tradisjonelle, undergjærede juleøl.
Teknisk info:
20-40 SRM
6,0 - 7,0% ABV
20-30 IBU
Aroma: Kraftig og kompleks maltaroma, preget av tørket frukt, karamell og mørke ber. Kan ha hint av kandissukker eller knekk.
Smak: Kraftig maltsmak med røstet preg, karamell og tørket frukt. Balansert med lett bitterhet, og en ettersmak av søt malt.
Matanbefaling: God til tradisjonell, norsk julemat
Ølkilden Funfacts:
